75 m2 krysser

historie fra 1913

av Ole Stian Øslebye

75 kvm kryssare “Pus” fra skjærgården untanfør Bergen ca 1920

Generell historikk

N- båtene ble en av norsk seilsports klassikere. 52 m2 krysser hadde dette seilarealet under mesteparten av klassens regattaaktive periode. Men opprinnelig var båten konstruert med en seilføring på 75 m2 seil for så å bli nedrigget to ganger.

Egentlig ble båten lansert som et mottrekk til de internasjonale R- båtene som i 1912 var blitt svært dyre. Rundt 1910 var det mange røster som beklaget seg over den store riggen og de mange ekstra seilene man måtte ha for å hevde seg i 8-meter klassen. Kravet om en nasjonal og rimeligere båt kom fram med stor styrke.

Johan Anker

På høsten 1912 ble det nedsatt en komité der ingeniør Johan Anker, tannlege E.G. Christiansen, grosserer Glad, Halfdan Hansen, båtbygger Chr. Jensen og overingeniør Roshauw var med. Komiteen skulle utrede om en ny klasse kunne etableres. Senere på høsten foreslo komiteen at man skulle opprette to nye klasser, en med 75 m2 seilareal og en med 50 m2 seilareal. Begge klassene var hekkbåter eller såkalte kryssere. Båtene skulle bygges etter en måleregel der lengde, bredde, dyptgående og seilarealet var begrenset. I motsetning til R-regelen var dette

75 kvm krysser “Pus” fra bergensskjærgården utanfør Bergen ca 1917

en restriksjonsregel, og båter bygget etter denne ble senere ofte kalt regelbåter. For bredden ble det også innført  minimumsmål og det samme ble også gjort for fribord og girt (lengden målt fra overkant dekk under kjølen til overkant dekk på den andre side der girthmålet er størst, fratrukket 2 ganger fribordshøyden på samme sted). Dessuten ble det fastsatt maksimum girtdifferanse.

Følgende byggeforskrifter ble utarbeidet for ”den nationale baat”:

75 kvm på beddingen hos Anker &Jensen 1914 N 9 “Tamara 3”

Alle bolter spiker, beslag etc. må være godt galvanisert. Forstevn boltes til trekjøl med 3bolter og til jernkjøl med minst 2 bolter. Slemholdt akter får minst 3 bolter i hver arm. Bundstokker skal ha 4 bolter i hver arm og 1 bolt gjennom kjøl og stevner. Spanteskjøtene skal ha minst 3 nagler i hver arm. Bjelkeveiene skal ha minst 2 nagler pr spant. Huden festes til spantene med minst 2 spiker pr. spant og planke, festes til ribbene med 2 gjennomklinkede nagler pr. ribbe og planke. Omskjøtene av plankingen må ikke være nærmere hverandre enn 1,5m uten at det minst er et bord mellom hvert. Dekksbjelker festes forsvarlig til bjelkeveiene og dekksknær festes med minst 2 nagler i hver arm. Dekk, lukekarmer etc. spikres godt overalt.

75 kvm krysser N 45 “Oktava” bygget til skibsreder Lars Thorsen, Sandefjord hos Jac. M. Iversen i Soon. (kilde: seilas nr 15, 1923

Ballastkjøl av jern. Trekjøl utføres i eik, alm, ask, dog kan furu og gran benyttes når høyden økes med 15%. Stevner utføres i eik, alm eller ask. Spanter i eik, alm, eller ask og spanteavstand C/C skal være hhv. 550 og 600 mm. Ribber i eik, ask eller alm, 2 stk mellom hvert spant og tappes ned i trekjøl. Slemholdt skal ha stevnens tykkelse. Under masten legges en forsvarlig mastefotklamp i tre eller annen sterk konstruksjon. Huden av furu. Hvis hardere tre kan tykkelsen minskes med 10%. Bundstokker av eik, ask, alm, gran og fururøtter. Disse kan avvike i høyde og bredde der fartøyet krever det, dog må ikke bunnstokkene være mindre enn 3 ganger boltens diameter. Alle bunnstokker må holde den tabelerende størrelsen samt til og med annet spant foran masten. Mot endene kan de gradvis reduseres til hhv. 40×75 mm og 45×80 mm. Bunnstokker må benyttes på alle spant, dog kan disse utelates når spantet løper med hele sin høyde over dekksbjelken.

75 kvm N 44 “Havaii” byggdes hos Jac. M. Iversen i Soon 1920

Armlengden på bunnstokker foran vannlinjen skal være 1/3 del av spantets lengde. Bjelkeveier i furu og helst i en lengde. Bjelker av furu. Bjelker merket A skal være en på hver side av masten, og en ved hver ende av lukekarmer. Bjelker merket B anvendes for resten. Bjelker merket C er halvbjelker. A skal forbindes i endene med sterke treknær. Bjelkenes innbyrdes avstand hhv. 300 og 350 cm. Mastefisker og masteklamp legges ved masten og festes forsvarlig. Innredning, buffet, karmer, benker skaper etc. utføres som nedenfor. Rundholter av massiv skandinavisk gran. Mastens størrelse som på internasjonale særklassebåter, dog ikke bygde. Gaffel kan være hul. Seilene skal være skandinavisk arbeide. Innredningsforskrifter: § 1. Båtene skal være forsynt med en ruff av minst 1,7m lengde målt aktenfor masten og ruffens bredde skal ikke være mindre enn halvparten av båtens bredde.

I rufftaket kan foruten kappen monteres et skylight ikke større enn 0,3 m2 (under regatta må verken skylight eller kappe fjernes)

§2. Båtene skal være innredet med faste sittebenker av 1,8m lengde samt anordning for køyer til 2 mann enten i form av puter på benkene eller som nedslagsrygger. Køyene må ha en lengde av 1,8 m og en bredde av 0,45 m. (under regatta kan løse puter og rygger legges på land).

§3. Båtene skal være forsynt med skaper foran kockpiten av et samlet rominhold på 38 dm3 og kockpiten skal være innkledd. Innkledningen for 75 m2 skal være minst 13 mm, for 50 m2 12 mm. I tilfelle dekket ikke benyttes til benker skal kockpiten forsynes med faste benker. Dørken i kahytten og kockpit må ikke fjernes

§4. Båtene skal være forsynt med massiv mast av gran med tykkelse på (2/3 opp fra dekk) av lengden mellom dekket og godset ikke er mindre enn for 75 m2 135 mm og for 50 m2 120 mm.

75 kvm kryssere i Ålesund troligen på 1960 talet “Pus i forgrunnen”

Komiteens forslag til måleregel ble godkjent etter å ha blitt forelagt KNS styret vinteren 1912 Datidens pris på ny komplett båt i furu med 4 seil, mahogny hytte og beskrevet innredning var kr 3.175,- Til sammenlikning kostet en 6m i underkant av kr 4.000,- og en 7m 6.500,- til 7.000,- kr.

Hovedårsakene til den betydelig lavere prisen var;

• Jernkjøl i stedet for bly
• Massive rundholter av norsk virke
• Begrenset seilareal
• Skandinaviske seil
• Betydelig forenklede byggeforskrifter

Særlig  75 m2 èrne ble mottatt med begeistring , og N-båtene ble en meget populær regattaklasse til så stor båt å være. Seilmetertallet var 7,7, bare ubetydelig mindre enn 8-metern.

I alt ble det bygget og registrert 51 N-båter i årene fra 1913 til 1932. Alle så nær som tre ble bygget i mahogny med jernkjøler og lengden varierte fra 11 til 13 m. Bredden varierte fra 2,26 til 2,4 m

52 kvm krysser N 10 “Lo” på skarp kryss

Seilføringen var til å begynne med 75 m2, men dette arealet var åpenbart for stort. Bommen til storseilet gikk langt utover hekken, og man måtte ut i jolle når man skulle beslå seilet eller rigge til. Først ble seilarealet redusert til 60 m2 i 1924, og senere i 1928 ble klassen rigget ned til 52 m2. Da fikk den kortere storbom og genoa. Spinnaker (eller lensebalong) hadde den hatt hele tiden. Det var karakteristisk for den tids båter at seilføringen var langt større i forhold til deplasement enn på våre dagers kjølbåter.

Man skulle tro at disse «overriggede båtene krenget for et godt ord, det gjorde de da også. Men de la seg bare til et visst punkt pga. de store solide kjølene. Når båtene krenget så mye blåste vinden over dem. Farten ble naturligvis endel redusert  og avdriften ble stor når båten krenget slik at kjølen nesten lå vannrett i vannet. At dagens moderne kjølbåter med bare tredjedelen av seilarealet seiler minst like fort, har sin årsak i nettopp dette.

Seilere i puscockpiten ca 1925

75 m2 krysser var en etter datidens målestokk en romslig og deilig båt som mange drømte om. Salongen var velinnredet med de bekvemmeligheter man kunne ønske. Det var to nedslagbare køyer og i tillegg var det to køyer under benkene i cockpiten som gikk endel inn i kahytten. Båten hadde en god forluke forut og en fin styreluke akterut. På grunn av det høye fribordet  ble det god plass både i salongen og cockpiten. Den gang satt folk dypt i båtene.

“pus” ca 1917

De første båtene ble bygget hos Anker & Jensen AS i Vollen i Asker. Den eldste 75 m2 krysser var N 4 «Martha» som ble registrert 10. juni 1913. I alt ble det bygget 8 båter det første året. I 1914 ble det bygget 4 båter til og i 1915 kom det ytterligere 4. Blant dem var N 1 «Pontia» og N 5 «Pus», som ennå seiler. Begge båtene ble bygget i Vollen i Asker.

Iversen

Det store gjennombruddet for klassen ble 1916. De fleste og beste båtene ble sjøsatt dette året, hele 16 N-båter ble bygget. Denne serien ble gjerne omtalt som «sekstenbåtene» senere. Så godt som alle sammen ble bygget på Vollen. Eneren blant disse var N 12 «Cresendo». Båten fikk senere mange eiere og mange navn , bl.a. «Esprit», «Roulette og «Encore», men fortsatte å være klassens beste båt.

I 1917 ble det bare bygget 2 nye båter og i 1918 6 nye. Dermed var klassen kommet opp i 37 båter.

I 1918 tegnet og bygget Bjarne Aas N 30 «Margrethe» på Fredrikstad båtbyggeri AS, og med denne båten fikk han sitt gjennombrudd som konstruktør. Båten var en meget god og rask båt som vant 3. plassen i bl.a. KNS` jubileumsregatta i 1933.I 1919 kom den nye R-regelen som tok bort litt av interessen for N-båtene. Likevel ble det bygget to båter. I 1920 kom det 5 nye båter, men så var det ikke nybygging før i 1924 da seilarealet ble redusert. Da ble fokken flyttet inn på dekk og det lille baugsprydet fjernet.

Fra 1924 til 1932 ble det bare bygget 6 båter og den siste N 51 ”Monsun” ble bygget på Holmen Yachtverft. 1920 årene ble til tross for mindre nybygging en rik periode for N-båtene som regattaklasse. Særlig etter den siste reduksjonen av seilarealet til 52 m2 i 1928 da båten fikk en meget harmonisk rigg fikk den en blomstringstid på regattabanene. Utover i 1930 årene samlet klassen god deltagelse med 8-10 båter i hver regatta. Likevel døde klassen ut som regattabåt før krigen, men så sent som i 1938 var det tre 52 m2`ere med i KNS`vårregatta. Etter krigen og fram til i dag finner vi ennå enkelte av disse krysserne på fjorden.